Lyrics: Synne Rektor
Music: Synne Rektor
Jeg ropte faen
og sparka plankene bak lageret, jeg var alene.
Kråkene i toppen av trekronene repeterte.
Det lukta kvae i duskregnet
Jeg gikk gjennom skogen, og så et rådyr.
Rådyret sa til meg: «anseelse er alderdommens krone»
Jeg svarte: «Det er Cicero, og det vet jeg»
Dyret spurte: «Hvordan vet du det?»
Jeg sa: «Jeg hadde emne i romersk idéhistorie»
Dyret sa: «Du er vel arbeidsledig»
Jeg trakk pusten, irritert, og svarte:
«Ja.»
Jeg lander alltid der jeg kommer fra
flyr av skateboardet, ringer til legevakta.
Sa hei til gud, han sa «ha det bra»
men så, har jeg, aldri, vært, troende, heller,
da.
Det lukta mose og perlende dugg,
jeg tenkte på weed, på å klippe meg plugg
knakk greiner og pinner og knokene mine,
forbanna de jeg kjenner i byen med karrierene sine,
gikk femten steg gjennom porten mot kirka
og kjente på døra (fy faen, den åpna)
jeg stirra på presten som om det var
JEG som hadde klikka
hele pinsemenigheten ropte hallelujah
Jeg lander alltid der jeg kommer fra
flyr av skateboardet, ringer til legevakta.
Sa hei til gud, han sa «ha det bra»
men så, har jeg, aldri, vært, troende, heller,
da.
Jeg løp ned trappene, passerte alle
gravene til folk jeg kjente før:
eksamensvaktene og naboene og
damene på hjemmet koret sang for
året jeg var med og rotta till en kompis
som jeg ikke lenger prater med -
og jeg pusta.
og jeg peste.
en demon i regnjakke, joggesko,
med angst for sorg håp kjærlighet
død savn og lidelse
Jeg satte kursen ned mot elva,
gatelysene forsvant én etter én av
steiner som jeg pælma
og rutene knuste, og bikkjene ulte
men ingen var hjemme.
Gresset og lufta sto stille.
Jeg havna nesten i vannet,
som refleksjonen der nede -
liksom meg, men ikke helt det samme.
Hun gråt bak ruta
jeg trøsta langt framme. (før)
Jeg lander alltid der jeg kommer fra (og)
flyr av skateboardet, ringer til legevakta. (nå)
Sa hei til gud, han sa «ha det bra»
men så, har jeg, aldri, vært, troende, heller,
da.