Lyrics: Synne Rektor
Music: Synne Rektor
Og kjempesnille gutter i hardcore band
jeg er sinnsykt fan, kan finne på i fylla
å si ting som «you’re thE mAn»)
Betong puster, jeg er tom for penger.
Byen er mindre enn noen gang
skriver dikt og dritt på vegger med tusj
i sprit om at, livet mitt var her
og det var
overraskende langt
jeg skriver notater som trykker meg ned
tenner lighteren i lomma
jeg hørte det et sted i en sang
på en buss mens seg gråt
fordi det ble for ekte
(whatever) (to øl)
Han sa han hører på Hum
«det er et band, og ingen av vennene…»
(hans hadde eller har hørt om døm)
(en sigg) (to øl)
vi diskuterer You'd Prefer an Astronaut
fra 1995, en ny venn, og vi snakkes
aldri
Vi snakkes aldri igjen
Og jeg har aldri vært så lykkelig før,
men jeg er mistroisk og redd.
Jeg er en logrende, knurrende, klynkende hund
i et nytt hjem, som husker hvert slag i hvert ledd.
Lar meg strykes i panna, men skjelver og venter
på handa som skifter. På knyttede never.
Men ukene går, blir et år, jeg forstår
at ting endrer.
Jeg vil ikke dø
Det er blikkstille vann
Og jeg
svømmer
Skogen åpner seg og
toget stopper og du
flyter
husker medisiner, ler så du griner
men tviler. (Hum)
Ikke se mot sola
Ikke se mot dypet, heller.
Det går sikkert til helvete,
men du er ei
bikkje som svømmer
Is i grøfta, bekkene renner, snø som
smelter, bakkene ender, seine kvelder:)
sanger og venner:P
fortsatt redd for vind som vender.
Vogna spinner, båndet strammer,
tror ikke endestoppet stemmer,
Tauet ryker! bjeffer!! rømmer!
du er ei bikkje som svømmer
gråter jeg? Alt er salt.
Flyter jeg? Selv om vannet er
kaldt, og du tenker at:
det går sikkert til helvete
men du er ei bikkje som svømmer
Bølgene stilner
Pipende lunger
Steinene synker
Fra vrengte lommer
Dypet som roper
Sola som blender
Logrer forsiktig
Med halen
Som svømmer