Stolheisen (feat. Kaja Gunnufsen)

Lyrics: Kaja Gunnufsen/Synne Rektor Music: Synne Rektor Vinden griper tak og du svaier med stolheisen kommer til å falle ned snøen biter hardt i kinnene dine og du husker fargen på øynene mine hver gang vi lo av turistene vi delte denne bygda med Du har ikke førerkort det er ikke mye stort du har gjort etter at alle andre flytta bare falt det litt sammen og du ble sittende alene mens du gamet bort skammen før du skaffa deg en jobb på bilsenteret men det måtte kjøpes opp eller legges ned og du visste at du ikke hadde noen kompetanse det ble hagla eller trygda så du valgte fort det andre for nå ting har blitt ganske annerledes fra da vi var små skogen har blitt mindre man kan kjøre der man før måtte gå Du møtte moren hans på butikken hun var skuffa, fordi han hadde fått bot på ****ings… trikken eller noe men smilte varmt og sa at: det hadde vel gutta klagd over til deg? fra før av? Dere holder vel kontakta? Du bare smilte og du nikka og du retta litt på jakka kjente blikkene fra kassadama, sleit med å holde maska tenk å savne så mye og aldri å bli savna Vinden griper tak og du svaier med stolheisen kommer til å falle ned snøen biter hardt i kinnene dine og du husker fargen på øynene mine hver gang vi lo av turistene vi delte denne bygda med Du har endret deg mye du har blitt så dark men når du bare sitter inne er ikke det så rart du har blitt en skygge av deg selv vet at du må gjøre noe men gjør ikke det allikevel og du har slutta å vente på ting som er fint som å sykle uten hender, henge med noen gode venner, lage bål og se det brenne, kysse en du ikke kjenner for du tror ikke på dem lenger Ting har blitt ganske anderledes fra da vi var små stupet har blitt større det er brattere i bakkene nå Vinden griper tak og du svaier med (Vet at du må gjøre noe men gjør ikke det allikevel) stolheisen kommer til å falle ned snøen biter hardt i kinnene dine og du husker fargen på øynene mine hver gang vi lo av turistene vi delte denne bygda med snøen biter hardt i kinnene dine og du husker fargen på øynene mine hver gang vi lo av turistene vi delte denne bygda med